Av Edvard Olai Brekke Værland Publisert: 12. jun, 2020
I slutten av mars ble BI:CCI engasjert av Musikkindustriens næringsråd for å kartlegge konsekvensene av koronakrisen for norsk musikkbransje. Nå er resultatene her.
Da koronakrisen traff Norge besluttet musikkbransjen å samle seg for å finne felles løsninger på utfordringene som oppstod. For å kunne gi de beste rådene til myndighetene og finne løsninger på utfordingene var man nødt til å danne et kunnskapsgrunnlag. Musikkindustriens næringsråd besluttet derfor i slutten av mars å engasjere BI:CCI til å gjennomføre en kartlegging av hvilke konsekvenser koronakrisen har hatt for norsk musikkbransje. Denne artikkelen presenterer hovedfunnene fra kartleggingen.
84 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende har fått avlyst oppdrag, og 69 prosent har fått utsatt oppdrag etter koronarestriksjonene 12. mars.
En tredjedel av frilansere og selvstendig næringsdrivende har opplevd avlyste oppdrag i Europa, utenfor Norden.
20 prosent av de fast ansatte var delvis eller helt permittert.
Gjennomsnittlig realisert inntektstap for frilansere og selvstendig næringsdrivende etter 12. mars og ut 2020 er på 95 700 kroner.
Forventet inntektstap, utover realiserte tap, er på
148 500 kroner.
Satt opp mot gjennomsnittsinntekt i 2019, 436 000 kroner, utgjør realiserte
og forventede tap over halvparten av inntektene til frilansere og selvstendig næringsdrivende i år.
88 prosent av selskapene (konsertarrangører, musikere i band, ensembler, samt booking, teknikere og plateselskap osv.) har mistet oppdrag siden 12. mars.
20 prosent av konsert- og festivalarrangørene rapporterer at sponsorer har trukket seg, og 14 prosent oppgir at sponsorene har redusert bidraget etter 12. mars.
Gjennomsnittlig realisert inntektstap for selskaper etter 12. mars og ut 2020 er på 2,5 millioner.
Gjennomsnittsinntekten (inklusive evnt offentlig støtte) for selskapene var på 6, 3 millioner kroner i 2019, og realiserte inntektstap utgjør godt over en tredjedel av inntektene i år.
Det er et hovedfunn i denne undersøkelsen at de offentlige tiltakene blir benyttet av et fåtall av frilansere og selvstendig næringsdrivende i musikkbransjen.
Utsettelse av forskuddsskatt og kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende er de mest brukte tiltakene for enkeltpersoner i musikkbransjen (benyttet av 28 prosent), fulgt av «Beholde tilskudd fra Kulturrådet» med 27. prosent.
For selskapene er det viktigste avbøtende tiltaket fra det offentlige å beholde tilskudd fra Kulturrådet, noe som en tredjedel har benyttet seg av. På andreplass kommer «dagpenger ved permittering i eget AS» som 19 prosent har benyttet seg av.
Lavere aktivitetsnivå
– At selskapene taper en tredjedel av inntektene i år vitner om at vi kommer til å gå et tøft år i møte. Mange i musikkbransjen investerer inn mot sommersesongen med satsninger albumlanseringer, festivalturnéer og promokampanjer. Disse økonomiske investeringene vil gi vesentlig dårligere avkastning i år. Denne avkastningen blir normalt sett reinvestert i aktivitet igjennom året og satsning mot utlandet, sier Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway.
Les: Krise og kreativitet i musikkbransjen – koronapandemien 2020
62 prosent av frilanserne og selvstendige næringsdrivende har jobbet med musikk på måter som er nye og annerledes for dem, som følge av koronakrisen.
22 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende svarer at nye aktiviteter i koronatiden har gitt dem inntekter, og 13 prosent av selskapene oppgir å ha fått inntekter på bakgrunn av nye typer oppdrag/initiativerr. I snitt tjente frilansere og selvstendig næringsdrivende 16 800 kroner på nye aktiviteter, mens selskapene (AS o.a.) tjente i snitt 60 700 kroner. Nye inntektskilder kompenserer ikke tilstrekkelig for det reelle inntektstapet for noen av aktørene.
44 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende svarer at de har deltatt i livestrømming av konserter. Mindretallet, kun 9 prosent, hadde inntekter fra dette, og i snitt tjente disse 30 800 kroner på live-strømming av konserter.
27 prosent av selskapene (AS o.a.) svarer at de har benyttet live-strømming til konserter etter 12. mars. Flertallet, 68 prosent, svarer at de hadde inntekter fra dette, og i snitt tjente selskapene 59 000 kroner på live-strømmingen.
5 prosent av frilanserne og selvstendige næringsdrivende og 5 prosent av selskapene oppgir å ha gjennomført betalte eventer for bedrifter gjennom live-strømming etter 12. mars.
Strømmeveldedighet
– Strømmekonsertene kom raskt på plass etter krisen var et faktum. Det var bra, og det bidro til samhold og at musikken fortsatte å nå et publikum. Men, som denne undersøkelsen viser, er ikke forretningsmodellen til mange med veldedighetskonserter økonomisk bærekraftig for utøvere og bransjen. Musikkbransjen er nødt til å ta seg betalt for å levere profesjonelle tjenester, fortsetter Finnskog.
75 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende regner med å kunne fortsette å jobbe med musikk etter koronakrisen, mens 25 prosent frykter at det blir umulig. Teknikere, management og booking er mest bekymret for fremtiden.
22 prosent av selskapene oppgir at de frykter konkurs som følge av koronakrisen.
En verdikjede med mange ledd
-Musikkbransjen er en næring med små marginer og har vært svært utsatt i denne krisen. Arrangementsforbudet rammer ikke bare arrangørene, men bookingagenter, management, tekniske produksjonsselskaper, forlagene, og artistene og opphaverene. Alle som jobber i vårt felt er berørt, og det er ikke sikkert det kommer løsninger på plass som bidrar til at selve økosystemet vårt overlever dette. Musikkbransjen er først inn og sist ut av denne krisen, og vi kommer til å se konsekvensene av krisen både i 2021 og 2022. Jeg er bekymret for hvordan vi skal kunne iverta små- og mellomstore selskaper med utgivelser, turneer og produksjoner som utsettes og avlyses, og mens alle ansatte er permittert står de helt uten muligheter til å planlegge fremtiden, avslutter Synnes Finnskog.
Undersøkelsen pågikk i perioden 30. april – 12. mai. Funnene i denne rapporten reflekterer denne perioden i koronapandemien.
BI:CCI
BI Center for Creative Industries har utarbeidet rapporten med et team bestående av Anne-Britt Gran (direktør for BI:CCI), Linn-Birgit Kampen Kristensen, Audun Molde, Anja Nylund Hagen og Peter Booth. Senteret har tidligere publisert sentrale rapporter som Musikkbransjen i tall 2011-2015 (2017) og Hva nå – digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje (2019).
Musikkindustriens næringsråd
Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et samarbeidsorgan for norsk musikkbransje. MIR jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser og representerer alle bransjeledd i musikknæringen i Norge. MIRs medlemsorganisasjoner representerer mer enn 1000 selskaper og 15 000 enkeltmedlemmer, fra artister, komponister, tekstforfattere og musikere til managere, agenter, produsenter, arrangører, teknikere, plateselskap og forleggere.
Les mer om MIR på musikkindustrien.no
Kommentarer