logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Fra oljetønner til bukkehorn – Eivind Brydøy og Karl Seglem i samarbeid

Av Fra oljetønner til bukkehorn – Eivind Brydøy og Karl Seglem i samarbeid Publisert: 07. nov, 2014

Eivind Brydøy og Karl Seglem (Foto: Tomas Lauvland Pettersen)

Saksofonist og bukkehornspiller Karl Seglem henter inn tidligere Kaizers Orchestra-manager Eivind Brydøy for å løfte karrieren et hakk.

– Det er ikke så langt fra oljetønner og gassmasker til bukkehorn!

Karl Seglem tar effektivt brodden fra alle spørsmål om hva Kaizers Orchestras tidligere manager egentlig har å gjøre i jazz- og folkemusikkverdenen. Etter å ha styrt skuta selv i mange år som utøver har nå saksofonisten, bukkehornspilleren og komponisten inngått managementavtale med Eivind Brydøy.

– For meg er det stort at jeg nå kan få litt hjelp helt i bunnen av det jeg holder på med, sier Seglem.

– Jeg tror potensialet for musikken er stort – det har jeg alltid trodd og tenkt og visst, egentlig. Men jeg har kanskje ikke truffet rett mann til rett tid på noen felt, og har valgt å jobbe mye for meg selv – mye også fordi jeg liker det. Når jeg nå slår meg sammen med Eivind er ambisjonen klar: nå skal vi opp et hakk.

Fra sidelinja skyter Brydøy inn litt velplassert ros.

– Det er jo ganske imponerende det du har fått til alene, da, Karl.

Langsiktighet
Men hvorfor henter Seglem egentlig inn hjelp fra utenfra etter så mange år som sjef i eget hus, og hvor vil endringene komme?

– Den beste lærdommen og erfaringen jeg har fått etter å ha jobbet for meg selv i så mange år er egentlig hvor dårlig jeg har vært på å planlegge langsiktig, forteller Seglem.

– Og det mener jeg norsk musikkbransje, og artister generelt, også er for dårlige på. Det er ingen ting i veien for å planlegge langt frem, for eksempel en turné i Japan høsten 2016 nå. Så lenge man vet at man kommer til å spille, være aktiv, er det ingenting som tilsier at man ikke skal kunne tenke langsiktig.

– Delvis har dette med økonomi å gjøre, skyter Brydøy inn.

– Det er vanskelig å tenke langsiktig når du er avhengig av å få på plass neste spillejobb hele tiden, man blir løpende litt etter. Med Kaizers hadde vi klare femårsplaner å jobbe etter. Det var veldig lærerikt og vi kunne tillate oss å heve blikket litt og se framover.

Hvordan blir omstillingen fra Kaizers’ live-format til det som for deg er et nytt markedssegment?

– Markedsmekanismene blir mye det samme. Mye av det vi har gjort med Kaizers før kan vi putte inn her. Poenget må være å bre dette ut til en større befolkningsgruppe og tenke strategisk på hvilket marked vi skal inn i. Hvis vi først skal inn i et territorium skal vi jobbe nøye med det. Mange er flinke til å spre seg utover: nå tar vi en jobb her og så en der, uten egentlig å spørre seg selv «hva er planen bak dette?». Det første vi kommer til å gjøre er å plukke opp tråden i Tyskland hvor Karl har gjort mye før, og så bygge ting oppå dette. Det er viktig at vi tar tak i de markedene hvor det har begynt å skje ting og der det er allerede er lagt ned et arbeid.

Med Brydøy med på laget frigjøres det tid for Seglem, som tifligere har gjort det meste selv.

– Jeg får litt bedre tid nå, heldigvis. På en måte må jeg fortsette å jobbe slik jeg allerede har gjort, nå må jeg bare fokusere enda bedre. Kanskje kan jeg inkorporere enda flere artister i NORCD-katalogen? Jeg tenker egentlig at den tida jeg får frigjort skal jeg bruke på å jobbe enda mere fokusert med min egen karriere. Jeg har virkelig tro på at det kan løsne i Tyskland med litt mer langsiktig jobbing.

– Hvor langt er det mulig for deg å å nå i dette markedet?

– Jeg liker jo å bruke Jan Garbarek som eksempel, jeg. Han er vel nesten den eneste europeiske jazzartisten som selger ut en konsertsal med kapasitet på mer enn 2000 seter på noen minutter. Selv om musikken min har en helt annen estetikk, har den av andre blitt sammenlignet med Garbareks. Det må jo være et hårete, men kanskje oppnåelig mål å komme opp på dette nivået, sier Seglem.

Karl Seglem (Foto: karlseglem.no)

Still strengere krav!
Seglem har også klare ambisjoner om å få til et honorarløft for den internasjonale turnevirksomheten. Han er klar på at tilskuddsordninger har vært avgjørende for å komme seg ut i verden, men sikter nå mot å være selvgående på det internasjonale konsertmarkedet.

– Jeg tror man på sikt skal klare å få til en internasjonal karriere der man er uavhengig av støtte, sier Seglem.

– De siste årene har jeg nektet å spille for døra; jeg har satt klare krav om anstendige honorarer. I det øyeblikket jeg ikke lenger har noen form for støtte så må jeg likevel kunne leve av å spille. Honorarene varierer veldig i mitt segment, men det må likevel være et minimum i bunn. Vi er nødt til å løfte alt et hakk opp nå og ikke forvente at det ikke skal koste noe for noen parter, eller at det må være så fullfinansiert av støtte at det er staten som skal gjennomføre alt. Vi må komme oss litt vekk fra denne tankegangen.

– Jeg har jo vært en som har sagt at de som tildeler støtte må stille strengere krav til søkerne. Jeg liker krav som Fond for Utøvende Kunstnere stiller, som reduserer støtten hvis man ikke gjennomfører alle konsertene man har søkt om støtte for. Når jeg får tildelt reisestøtte ville det ikke være noe problem å svi dette av på to jobber med å hyre inn den hippeste lyddesigneren og flott nightliner. Jeg har alltid tenkt at de som gir tilskudd skal få mest mulig igjen for støtten man gir og jeg har alltid prøvd å få mest mulig ut av arrangørene; flest mulig jobber, mest mulig aktivitet og heller en hel turné enn enkeltjobber. Grunntanken må jo være at tilskuddene skal generere flest mulig konserter. Jeg har vært heldig og har fått mye tilskudd opp gjennom årene, og den har vært avgjørende for å komme fram til dit jeg er i dag. Det er det ikke tvil om. Når det er sagt, nå er vi tydelige på at vi skal opp et hakk.
Brydøy deler mange av Seglems erfaringer på et konsertmarked der tilskudd til artister i mange tilfeller har blitt en forutsetning for å få gjennomført prosjekter:

– Jeg blir litt overrasket over at noen internasjonale aktører, kanskje spesielt på jazzfeltet, forventer at de skal få norske utøvere billig. Fordi utøverne kommer fra Norge forventer man at artistene har mye støtte i bunn og ikke kan forlange høye honorarer. Vi må snu litt på dette. Det kan ikke være slik at turneer ikke blir gjennomført fordi man ikke får støtte. Vi må knytte til oss bookingfolk som har forståelse for dette, som ikke tenker først; hvor mye kan vi få i støtte her? I løpet av det neste året håper jeg vi får svaret på hvordan vi skal skape en mer bærekraftig aktivitet internasjonalt.

– Samtidig må man jo ikke glemme at har du ikke grunnfinansieringen på plass så kommer du ingen steder, fortsetter Brydøy. Alle må jo begynne med en form for støtte, man må jo legge inn noen midler i prosjektene, men etter hvert må det gå bra av seg selv. Det er en form for risikofinansiering vi ikke kan få fra noen andre, ingen venture-fond vil gå inn her, så da må det offentlige gjerne inn for å støtte i starten. På sikt må målet være at man ikke trenger å søke på ordningene. Da har man en suksess.

Det foreslåtte kuttet i Utenriksdepartementets budsjettpost for reisetilskuddsordningen som forvaltes av Music Norway er ikke noe som faller i god jord.

– Reisestøtteordningen har fungert bra for oss, jeg liker den, sier Brydøy. Det at regjeringen nå kutter i den, samtidig som man vil øke fokuset på kultur og næring, det er jo helt hårreisende. Det henger ikke på greip, det er tross alt så lite penger det er snakk om her.

2015-2016
Nå som langsiktighet er prioritet én på dagsordenen, er det naturlig å spørre hva de to planlegger for de neste to årene:

– I 2015 har jeg 30-års jubileum som frilanser og min neste plate blir nummer 30 i rekka. Dette må vi jo markere skikkelig med ny utgivelse. Jeg holder også på med å produsere et solo-bukkehorn album, og har begynt å se på samarbeid med helt andre felt. En av planene er å jobbe fram et nytt crowdfunding-prosjekt med en klesdesigner der vi knytter klesdesign tettere opp mot bukkehornplata.

– I vår skal jeg ut på Europaturne med den sveitsiske pianisten Christoph Stiefel. Vi kommer med ny plate på Challenge – New Arts International og jeg tror dette kan åpne noen dører i Be-Ne-Lux og Sveits. For mine egne prosjekter sikter vi oss først og fremst inn på november 2015, med lansering av plate i Tyskland og turneer. Vi sikter oss også inn på den norske festivalsommeren; jeg mener det hadde vært plass til bandet mitt på for eksempel Øya. Vi vil veldig gjerne få innpass på festivaler som ikke er typiske jazz-festivaler.

– Vi kommer også til å gjøre noen grep digitalt, forteller Brydøy.

– Vi kommer til å fokusere på felt der man ikke har gjort så veldig mye på tidligere; litt mere Youtube-aktivitet, crowdfunding av enkeltprosjekter, slike ting. Vi må også jobbe mer med sync – jeg tror vi har bra muligheter i utlandet her. Vi har gjort for lite med film og vi håper å få ting til her. På dette feltet har jeg mest erfaring fra å jobbe mot markedet i USA så det blir naturlig å fortsette der borte.

– På live-biten er det er viktig at vi tenker fram mot 2016. Klarer vi å få på plass fire-fem store internasjonale festivaler nå har vi et bra grunnlag og kan jobbe mye bredere de neste to år, sier Brydøy.

Kommentarer


Processing...
Thank you! Your subscription has been confirmed. You'll hear from us soon.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
ErrorHere