Kritisk for flere inntektskilder for FONO-selskapene

FONO er interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper. Det gis årlig ut over 700 norske album flere tusen singler, ifølge FONO. Rundt 90% av utgivelsene skjer via norske uavhengige selskaper og produsenter.

Innenfor streaming opererer FONO med at de største uavhengige selskapene anslagsvis har 60% av inntektene fra streaming, mens de minste har mellom 20% og 30 %.

Se FONOs medlemmer HER 

Hos selskapene som er organisert i IFPI er streaming-andelen over 90 %, og Marte Thorsby, direktør i IFPI, kunne for litt tid tilbake melde at streaminginntektene foreløpig ikke var berørt i nevneverdig grad av pandemi-tiltak og lockdown.

Les mer: Hvordan påvirkes IFPI-selskapene av pandemien?

Samme tendens har Larry Bringsjord registrert. Bringsjord er mangeårig styreleder i FONO og direktør i plateselskapet MTG.

– Våre medlemmer har ikke merket noen nevneverdig nedgang i streaming. Noen har meldt oppgang på norsk repertoar, men det går jevnt foreløpig. Det er for kort tid siden eksplosjonen skjedde til egentlig å realitetsvurdere hvordan det går med streaming. Det vet vi mer om til høsten, sier Bringsjord.

Bortfall av eksportinntekter og konserter
For mange av FONO-selskapene er det er mange som har fysisk salg som en vesentlig inntektskilde.

– Både som eksport, men også via salg av CD og vinyl for artister på konserter, noe som er en vesentlig inntektskilde. Bortfall av disse inntektene, som Joakim Haugland i Smalltown Supersound har fortalt om tidligere, er ett av scenariene som er vesentlig for mange. Det samme er direktesalg til butikker ettersom forhandlerleddet rundt omkring i verden har gått i dvale. Sync, innkopiering til film, TV og reklame er også en vesentlig inntekt for noen, og der har aktivitetene gått ned.

Les mer: Joakim Haugland: – Uvissheten er hovedproblemet 

– Hos selskapene som har mye fysisk salg er nedgangen så stor at flere har måtte gå til permitteringer. Permitteringer er ille nok, og når man ikke har mannskap til å gjøre en fornuftig jobb går det ut over artistene og produktene man jobber med, sier Bringsjord.

Kritisk for mange av inntektskildene 
Bringsjord understreker at plateselskapene har endret seg mye de siste årene.

– Plateselskaper er ikke plateselskaper sånn som de var for 20 år siden. Flere selskaper driver med booking, management og musikkforlag. Booking-inntektene er borte, management-cashflowen er delvis borte, forlagsinntektene kan bli kraftig redusert fremover i tid, og som Thorsby nevner er synkende GRAMO-inntekter noe som kommer til å affektere FONO-selskapene i fremtiden.

Les mer: Musikkforlagene ser de største tapene på lang sikt  

– Hva prioriterer FONO politisk nå i denne situasjonen? 

– FONOs hovedfokus er at myndighetene nå må komme med betydelig økning av midler til innspillinger og publisering av ny norsk musikk, som igjen vil gi økte inntekter tilbake til staten og til hele næringskjeden i årene som kommer.

– FONO støtter tiltakene for artistene, festivalene, managementene og bookingselskapene 100%, men politisk må vi også nå dreie mer over til innspilling- og publiserings-økonomien. Produksjon av nye norske innspillinger og ikke minst markedsføring av nye låter og album, er selve grunnmuren i en artistkarriere og det vil skape etterspørsel nasjonalt og internasjonalt i fremtiden. FONO tenker at artistene og opphaverne nå får bedre tid til å produsere nye innspillinger.

Les mer: Made Management er rigget for overgangen 

– Krisetiltak som omfatter plateselskapene vil være en fordobling av publiseringsstøtten. Publiseringsstøtten i Kulturrådet er den ordningen som treffer oss best.  Det vil gi artistene, opphaverne og plateselskapene mye kreativt å holde på med og det vil gi varige verdier for alle parter gjennom innspillinger og utgivelser i mange, mange år som kommer.

– Vi vil gjerne ha en ekstraordinær bevilgning på 20 millioner til nye innspillinger utenom det som er i Fond for lyd og bilde og andre ordninger. Det vil gjøre at studioene, artistene, opphaverne og plateselskapene kan være kreative og skape inntekter med varig verdi.

Et viktig poeng for FONO er at når plateselskapene markedsfører utgivelsene sine er de  avhengig av å ha artistene ute på veien for å gjøre konserter.

– Turneer og konserter er et viktig markedsføringsverktøy for FONO-selskapene. Nå har den mulighetene falt bort, og vi er redd det vil få konsekvenser for streaming av norsk musikk.

– Når norske artister ikke gjør konserter i inn- og utland lenger kan det påvirke norskandelen. Derfor er det viktig å stimulere markedet med økte virkemidler for å gi ut norsk musikk, sier Bringsjord.

Les mer: Når live kollapser står mange på bar bakke 

Pandemien kan samle bransjen
FONO er med i Musikkindustriens Næringsråd (MIR).

– Når dette skjedde var det viktigste å jobbe for artistene og arrangører, mente MIR, fordi de trengte hjelp umiddelbart, og som plateselskap er man avhengig av oppegående artister. Nå synes vi det er viktig med kompetansearbeid og stimulerende tiltak for rettighetshaverne.

– Jeg er opptatt av at i MIR kommer musikkbransjen tettere sammen sånn at det ikke er så mye splid og mistenkelighet, men åpenhet og samarbeid på mange forskjellige nivå. Dette kan føre oss mer sammen enn noen gang. Og etter det vil jeg si at når kruttrøyken har lagt seg så må vi satse enda mer på eksport på et annet og høyere nivå. Eksport er viktig for FONO-selskapene og kommer til å bli mer og mer viktig. Så langt har vi ikke kommet i MIR ennå, men det kommer, sier Bringsjord.

Larry Bringsjord er styremedlem i Music Norway.