Viktig internasjonal møteplass
Siden etableringen i 2006 har Jazzahead vokst til å bli verdens største jazzmesse med over tre tusen delegater fra mer enn 60 land. Det er en viktig møteplass for internasjonal jazzbransje, og over hundre band får vist seg fram i det fire dager lange konsertprogrammet.
– Det er en ære å bli invitert til å være partnerland under Jazzahead. Norsk jazz står historisk sterkt i Tyskland som er et av verdens største platemarkeder, og Jazzahead har siden starten vært viktig for oss i vårt internasjonale arbeid. Det norske fokuset under messa neste år gir oss en unik sjanse til å få et enda sterkere forfeste, sier daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr.
Sammen med Norges eksportkontor for musikk, Music Norway, skal Norsk jazzforum programmere den norske satsingen på Jazzahead.
– Det norske fokuset på bokmessa i Frankfurt har utvilsomt åpnet flere dører for norske utøvere og opphavere i det tyske markedet. Norsk litteratur, musikk og film blir godt synlig i Tyskland fremover, og det gir oss gode muligheter til å jobbe strategisk og fokusert mot et definert marked over tid. Det blir spennende å følge denne satsingen fremover, som vi jo starter allerede nå. Det neste året skal vi skape nye samarbeid og nye muligheter for norsk musikk i Tyskland, som vil gi oss suksesshistorier langt forbi 2019. Og ikke minst gleder jeg meg til å oppleve inntoget av norsk jazz på Jazzahead neste år, sier direktør i Music Norway, Kathrine Synnes Finnskog.
Gallakonsert, Norwegian Night og messe
Norsk jazz vil få en sentral plass både i konsert- og messeprogrammet til Jazzahead i 2019. Som partnerland vil norsk jazz være godt synlig med sentral plassering i messehallen. Det blir norsk musikk under den store gallakonserten i tillegg til en egen showcasekveld, Norwegian Night, med åtte norske band. De to ukene i forkant av Jazzahead vil norsk kunst presenteres i Bremen gjennom kunstutstillinger og på andre arenaer.
Uli Beckerhoff, fra Jazzaheads kunstneriske utvalg, mener Norge har hatt stor innvirkning på den internasjonale jazzscenen helt siden slutten av 1960-tallet.
– Fra og med generasjonen Jan Garbarek, Arild Andersen og Jon Christensen, og deretter gjennom Nils Petter Molvær, Jan Bang, Arve Henriksen og opp til dagens unge musikere som Mathias Eick, har Norge hatt en stor rolle i å skape den distinkte stilen som omtales som skandinavisk jazz. Mange av disse musikerne har vært ledende på sine instrumenter. Deres individualitet har blitt anerkjent over hele verden, og deres innflytelse på påfølgende generasjoner av musikere har vært enorm, sier Beckerhoff.
Kommentarer